Statsbudsjettet for 2027 inneholder forslag som kan ha stor innvirkning på norsk grafisk industri. Blant annet foreslås det brevutdeling én dag i uken og dyrere porto.
Så sent som i vår snudde regjeringen i postsaken etter kraftig kritikk mot forslaget som Postutvalget la frem i slutten av 2024. Kritikken gjaldt først og fremst at brev bare skulle leveres til hentepunkter. Regjeringen skrev da at de «i stedet vil jobbe for en mer effektiv postlevering innenfor dagens rammer, og tar sikte på at tilbudet ikke skal bli dårligere enn i dag».
I det nye budsjettforslaget foreslår regjeringen blant annet at brev fra 1. juli 2027 som hovedregel skal leveres én dag i uken. Mottakeren skal i stedet kunne hente brev fem dager i uken på ulike hentepunkter. Posten skal også få en overgangskontrakt og skal prise brev mer likt pakkemarkedet. Videre kan avsendere som banker og helsetjenester kjøpe hyppigere levering til høyere porto. Bevilgningen til posttjenester kuttes med 24 prosent fra 2026 til 2027.
Norsk Industri retter sterk kritikk mot budsjettforslaget og de dramatiske kuttene i posttjenestene som presenteres. I en skriftlig kommentar til forslaget skriver organisasjonen at en reduksjon til én dag i uken vil ramme grafisk bransje hardt, og at bransjen mobiliserer for å stanse forslaget. Hvis forslaget blir vedtatt, vil det bety dyrere porto, dårligere distribusjon, svekket beredskap og også påvirke den demokratiske tilgangen til informasjon.
Ettersom portokostnadene allerede er høye, risikerer en ytterligere økning å føre til et dårligere distribusjonstilbud, noe som igjen kan innebære at magasiner legges ned og mindre informasjon formidles på papir. Det kan også gå ut over leseferdighetene, som de siste årene har vært fallende blant unge, påpeker Norsk Industri.
Det har også kommet kritikk fra bransjen. Ålgård Media Group skriver i et innlegg i sosiale medier at forslaget kan påvirke produsenter, utgivere og lesere.
«Når portoen øker og distribusjonen reduseres, blir regnestykket vanskeligere for mange utgivere. Lokale medlemsblader, organisasjonsmagasiner og mindre publikasjoner er ofte de første som kjenner konsekvensene. Ikke fordi innholdet er mindre viktig, men fordi marginene er små.»
Kommentaren avsluttes med et retorisk spørsmål: «Hvis det både blir dyrere å produsere og vanskeligere å distribuere, hvem skal da sørge for at de trykte produktene fortsatt når frem til leserne?»
Postutvalget: Brev til betjente postpunkter i stedet for i postkassen
