Papirboka har ikke mistet fotfestet

Da jeg for 11 år siden startet som jurist i Forleggerforeningen gjennomførte jeg en spørreundersøkelse blant flere av forlagssjefene om når de trodde 10 % av omsetningen skulle komme fra e-bøker. År 2000 var det året vi så de første e-bøkene og de første innretningene for å lese slike. Mange trodde da, forståelig nok, at i løpet av 5-års tid ville omsetningen fra e-bøker spille en betydelig rolle. Det var stor oppmerksomhet rundt e-boka da, men i antall enheter solgt var det nokså marginalt. Det var mye skrik og lite ull, og det har det jo vært ganske lenge for e-bokas vedkommende i Norge.

Men både ute og hjemme har det skjedd svært mye på området. Det digitale er midt i blant oss både når det gjelder produksjon. Salget har fortsatt ikke nådd store høyder, men e-boka er her og den gjør seg gradvis sterkere gjeldende. Så må en også huske på at det er utviklet digitale innholdsprodukter på en rekke områder som har kommet lenger i utvikling og salg enn e-boka har. I profesjonsmarkedet har det i flere tiår vært utviklet vellykkete forretningsmessige digitale produkter. I læremiddelmarkedet, særlig i den videregående skolen, er det i løpet av de siste årene satset betydelige ressurser på å utvikle selvstendige, digitale læremidler og digitale tilleggsressurser til læreboka på papir. Dette innebærer at vi må holde forskjellige deler av bokmarkedet fra hverandre når vi behandler det digitale. I det følgende vil jeg holde meg til det som skjer på allmennmarkedet, nemlig den litteraturen som omfatter sakprosa og skjønnlitteratur.

For at det digitale skal kunne spille en rolle markedsmessig i Norge må flere forutsetninger være oppfylt. For det første må det være et tilbud av et visst omfang når det gjelder e-bøker på norsk (e-bøker på engelsk er det nok av muligheter for både når det gjelder antall titler og til gunstige priser). For at e-boka på norsk skal kunne utgis må det finnes en avtale mellom forlag og forfatter. Forleggerforeningen har inngått avtaler med Den norske Forfatterforening om e-bøker nå slik at både gamle og nye boktitler kan komme på markedet som e-bøker. Avtalen om at også helt nye titler kan komme som e-bok ble inngått rett før sommeren i år. Det vil innebære at det først er i løpet av høsten at publikum virkelig vil få årets boknyheter både på papir og som e-bok. Dette betyr at julen 2011 vil være den første da vi kan gi hverandre e-bøker i gave! Det skal bli svært interessant å følge e-boksalget denne høsten, nå vil vi få de første viktige erfaringene om hva folk kjøper til hvilken pris.

En annen viktig forutsetning for at e-boka skal kunne gjøre seg gjeldende på det norske bokmarkedet, er at det finnes et godt tilbud av lesebrett. Alle har hørt om iPad, Kindle, Sony Reader m.fl. Mange andre finnes og flere vil komme. Prisene varierer fra 1000-lappen og oppover. Det viktige er at lesebrettene begynner å bli gode å lese på – utfordringen er å finne de beste brettene som kan leses på alle plattformer. Lesere i sin alminnelighet ønsker seg lesebrett der alle formater e-bok kan leses, ingen ønsker å ha ett lesebrett for hver teknologisk plattform. Det som antakelig utgjør en viss forskjell på lesebrettsalget i Norge sammenliknet med salget i USA og England, er at ingen stor aktør massivt tilbyr lesebrett til en lav pris. Dette innebærer at den enkelte i større grad må oppleve et behov for eller i alle fall et ønske om å eie et lesebrett for at kjøpslysten skal utløses i handling.

En tredje forutsetning for at e-boka skal gjøre suksess i Norge, er pris – i forhold til papirbok og engelskspråklige e-bøker. I forhold til papirboka er det minst to forskjellige faktorer; nemlig ny papirbok og denne boka som e-bok, her vil det være en forventning om at e-boka skal ligge et godt stykke under i pris i forhold til den innbundne papirboka. Så er det de såkalte backlistbøkene, de eldre titlene, hvor leserne antakelig forventer at prisen i større grad er knyttet opp mot prisen på en pocketbok, men også der er antakelig forventningen at e-boka er noe rimeligere.

Jeg tror at alle disse forutsetningene raskt vil oppfylles, vi vil raskt få et godt mangfold i e-boktilbudet fra norske forlag. Antall forskjellige lesebrett som dekker den enkeltes behov til en rimelig pris vil komme og prisen på den norske e-boka tror jeg vil tilpasses på en måte som leseren vil akseptere. Norske lesere vil akseptere at den norske e-boka er dyrere enn en engelsk e-bok, det avgjørende er at vi har et system for salg og distribusjon for e-bøker som fungerer og som kundene synes det er lett og bruke. Kundene er allerede godt forvent med Amazon, CDON og andre nettaktører, de norske systemene må bli like enkle å bruke for norske lesere.

Hvorvidt etterspørselen etter den norske e-boka vil bli i samsvar med forutsetningene over er mer usikkert. Jeg tror interessen er der og at tilbudet vil bli styrende for etterspørselen. Norge er et lite språkområde, men nordmenn er et teknologielskende folkeferd – vi elsker våre elektroniske duppeditter. Selv er jeg måtelig begeistret for min iPad som lesebrett, men jeg bruker den mer og mer også til det formålet, og vi ser stadig oftere at også nordmenn bruker lesebrett i det offentlige rom. Dersom det framover tilbys lesebrett til en rimelig pris med en attraktiv e-bokpakke på kjøpet, tror jeg raskt vi vil få en betydelig andel som vil satse på e-boka.

Likevel har papirboka ikke mistet fotfestet ennå. Allmennmarkedet viser riktignok stagnasjon de siste 3-4 årene, men papirboka har likevel en meget sterk posisjon. Hvorvidt e-bokas inntreden nå vil bidra til å fortrenge papirboka, er det store spørsmålet som alle stiller seg, men som ingen har sikre svar på. Biblioteklånere kjøper også bøker. Bokklubbmedlemmer kjøper bøker i bokhandelen også. Og antakelig vil e-bokkkjøperne også fortsatt kjøpe papirbøker. Det vi ikke vet, er om e-boka vil være et supplement til nye lesere eller om e-boka vil ta plassen fra noen av papirleserne. Dersom vi i tiden som kommer ser at opplagene på papirbøkene går ned som følge av e-boka vil det være et tydelig signal for framtida. Selv tror jeg at papirboka holder seg på et høyt nivå i Norge i alle fall over de neste fem årene – antakelig lenger. I samme periode vil e-boka og lesebrettene få en eventyrlig vekst og bli vanlige og selvfølgelige i svært mange norske hjem.

OM KRONIKØREN:

Per Christian Opsahl er jurist og administrerende direktør i Den norske Forleggerforening.

Den norske Forleggerforening er interesseorganisasjonen for norske forlag. Foreningen har som hovedformål å ivareta medlemsforlagenes økonomiske og rettslige interesser og har en sentral rolle i å arbeide for bokbransjens rammebetingelser. Forleggerforeningen har inngått flere viktige avtaler med andre organisasjoner i bok-Norge. Bokavtalen med Bokhandlerforeningen er kanskje den mest kjente. Det er denne avtalen som blant annet regulerer salg av nye bøker med faste bokpriser. Det er videre inngått normalkontrakter med forfatter- og oversetterforeningene som sikrer forutsigbare avtalevilkår når partene inngår avtaler om bokutgivelser. Forleggerforeningen har 80 medlemsforlag.

Publisert av: 

Del artikkelen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *


Heidelberg: Kjempesalg, prisstigninger og positive forventninger

Tekst: Søren Winsløw | Foto: Pressefoto

Heidelberg setter opp prisene moderat og forutser at neste regnskapsår vil komme ut med svarte tall i netto etter skatt, mye takket være et godt bokmarked i Europa. Samtidig stiger hollandske Wilco frem som stor Heidelberg-kunde, de har fornyet maskinparken med ikke mindre enn 11 nye Heidelberg-presser i løpet av ett år.

Publisert av: 

Dypdykk i digitaltrykt interiørdekor – muligheter og fremtid

Tekst: Claes Nordström | Foto: Pressebilder

Den klassiske trykksaken, personalisert eller produsert i små opplag, er ingen match for digitaltrykk. Og med de forskjellige trykkteknikkene er det mulig å printe på nesten alle tenkelige materialer, noe som gir trykkerier muligheten til å skape seg vekst i nye markeder. Et av disse fremtidens markeder er interiørdesign og utforming av fysiske miljøer. Sign & Print intervjuer interiør- og dekorekspert Rachel Nunziata om hva trykkerier bør tenke på når de går inn på dette markedet.

Publisert av: 

Canon skal levere print-tjenester til Statnett de neste 3 årene

Tekst: Roger Stormo | Foto: Canon

Statnett har inngått avtale med Canon om en tjenesteavtale «Print as a Service» (Print som en tjeneste). Avtalen inneholder drift av 230 multifunksjonsmaskiner med tilhørende sikker-print-løsning, i tillegg til bemanning fra Canon på større lokasjoner og landsdekkende service. Avtaleperioden er på 3 år og har en verdi på 15 millioner kroner.

Publisert av: