Alle som har studert markedsføring på et eller annet nivå, har vært innom Philip Kotlers fire P´er. Product, price, promotion, place. Dette er guruens fasit på hvilke midler vi har å konkurrere med. På produkt- og prisområdet ligger den grafiske bransjen langt fremme. Kvaliteten og kompetansen er høy, og prisene skvises til det nesten ikke er moro mer. Ikke så mye mer å hente her, annet enn å følge med på den tekniske utviklingen og investere når det rette produktet dukker opp. Altså det som sparer tid, materialer, plass eller energi.
Når det gjelder markedsføring har mange en vei å gå. Det har en naturlig forklaring. For hva skal man markedsføre når alle stort sett gjør det samme? Det er ikke mange år siden det var veldig populært å kalle seg ”fullservicetrykkeri”. Alle var det, og alle var omtrent like dyktige, raske og rimelige på alt mulig – brosjyrer, visittkort, hefter, selvkopierende sett, brevark, konvolutter, blokker, plakater og reklameaviser. Vi slapp unna med det av en eneste grunn; Vi trengte ikke å markedsføre oss spesielt aktivt, for vi betjente kundene i nærområdet. Skulle de trykke et eller annet, var trykkeriet rett borti gata og var verken bedre eller dårligere enn alle andre. Vi fikset alt, og det vi ikke hadde utstyr til selv sendte vi til en silketrykker en liten kjøretur unna. Selvsagt kom kundene til oss. Drev man butikk i Langesund, brukte man Langesund Trykkeri. Alt annet ville vært tidkrevende, kostbart og temmelig idiotisk.
I dag trenger ikke Langesund Trykkeri å være lokalisert i Langesund. Og om de er det, kan kundene like gjerne holde til i Hammerfest. Men da må de tilby noe som interesserer folk i Hammerfest. Det bringer oss til den siste P ´en i Kotlers filosofi. Place.
Nr 1 Trykk etablerer seg på Biri, der de blant annet skal trykke Dagbladet og en rekke andre aviser og tidsskrifter. Dette gjør de neppe for å nyte utsikten utover Mjøsa. Ei heller for å betjene lokalmarkedet, som består av en travbane, et supermarked og flere småbedrifter. Denne operasjonen tjener de selvsagt penger på – gjennom lavere kostnader. Jeg kjenner ikke saken i detalj, men det skulle forundre meg mye om ikke kommunen har tatt imot Nr 1 Trykk med særdeles åpne armer og gode betingelser. Eiendomsprisene er under halvparten av Oslonivået, og det fins arbeidskraft i Lillehammer, Gjøvik, Hamar, Brumunddal og Moelv – alle i akseptabel reiseavstand fra Biri. Boligprisene er en brøkdel av det man ser i pressområdene, oppvekstvilkårene for de ansattes barn er prima, skolene er gode, barnehagedekningen høy og friluftslivet eventyrlig.
Har du tenkt på lokaliseringen din? En relokalisering kan være avgjørende hvis eiendomskostnadene er kvelende, hvilket de ofte er i store byer og tettsteder. Holder man seg innenfor en times reisevei unna det som er regionens sentrum, er det fullt mulig å beholde medarbeiderne også. Dessuten er det nye folk der du etablerer deg, og det fins ikke en kommune som ikke strekker seg langt for å få nye tilskudd til næringslivet. Selvsagt er det smertefullt å flytte, men det kan ligge en god fremtid i det. Alt foregår jo på nettet likevel. Web2print, epost, FTP-filoverføring – det er enkelt å kommunisere med kundene i dag, uansett hvor de holder til.
Men da er Langesund Trykkeri historie. Skal dette gagne bransjen og bedriften, må vi spesialisere oss. ”QR-spesialisten” er bedre. Da kan QR-kunder sende sine jobber til Langesund, mens de som trenger en personifisert DM sender sine jobber til ”Personifiseringseksperten” i Hammerfest. Og de trenger egentlig ikke engang å vite hvor i landet jobben blir gjort. Bare de vet at det er her den blir gjort best.
Lasse Andreassen
Redaktør
PS! Langesund Trykkeri er et fantasifirma. Unnskyld, hvis dere fins!
