Trykksaker: For en som har levd noen år, synes det å tynnes i tegneseriehyllene på butikkene og kioskene. Hvor er f.eks. Hakke Hakkespett, Daffy, Edderkoppen, Pellefant, Bamse eller Sølvpilen? Og forleden kom også meldingen om at gode gamle «Fantomet» sier takk for seg etter å ha vært eget tegneseriehefte i Norge siden 1964. Ja, også før den tid fantes det et såkalt «Fantom-hefte».
Nå slår «Ånden som går» følge med Lynvingen (Batman) og Supermann, begge disse forsvant fra bladhyllene i Norge allerede tidlig på nittitallet. Og det er nok ungdommen som svikter. Både Batman og Superman lever videre i beste velgående på TV og kinolerretet, samt som spillfigurer, men Fantomet har kun unntaksvis opptrådt i disse mediene.
Ansvarlig redaktør Hege Høiby bekrefter at sviktende salg er grunnen til at de nå ser seg nødt til å legge ned. – Det har pågått noen år allerede, og vi visste at skulle komme. Det var mer et spørsmål om når. Når bladet går med tap, så går det ikke, sier Høiby til Nettavisen. Hun sier det er trist at bladet til “Ånden som går”, nå går inn. – Det er jo utrolig trist. Jeg har jobbet med Fantomet i mange år, men det er generelt færre som leser tegneserier, så Fantomet er bare en av flere som sliter, sier Høiby.
Men ett sted Fantomet lever videre er der han startet i 1936, i avisene. Og i november 1939 kom Fantomet til Norge, i A-magasinet, som var Aftenpostens lørdagsbilag. Stripen overlevde til og med tyskernes sensur, den gikk ufortrødent gjennom krigsårene, og etter krigen bredte serien seg ut til mer enn tretti aviser over hele landet. I likhet med Lynvingen og Supermann fikk Fantomet sitt eget blad i perioden 1952-1954, men tiden var ikke inne ennå. I 1964 startet serien imidlertid opp igjen (og Lynvingen og Supermann fulgte i 1966) og har blitt publisert helt frem til i dag. Fantomet var også tidlig ute med en lojalitetsklubb, man kunne melde seg inn i Fantometklubben, få diplom og medlemsnål og bladet hadde egne klubbsider der medlemmene kunne bidra. Selvsagt kunne man også handle diverse merchandise fra disse sidene.
I motsetning til Supermann og Lynvingen som gikk over fra svart hvitt til farger i bladene tidlig på 70-tallet, fortsatte man å publisere Fantomethistoriene i svart hvitt helt frem til starten av nittitallet! Men etter at man begynte med farger i historiene har opplaget bare sunket.
I tillegg til at Fantomet stadig vekk vil kunne leses i et antall norske papiraviser (den eneste norske avisen som også publiserer Fantometstripen i sin nettutgave er Ringeriksavisa), har forlaget startet publiseringen av bøker som inneholder de gamle Fantometbladene fra og med nr 1-1964 i kronologisk rekkefølge. Bøkene utgis kvartalsvis, og så langt har de 8 første bøkene i serien kommet ut. Man planlegger dessuten i tillegg til denne serien å årlig utgi Fantomet-historier, både nye og klassiske, i tykkere softcover-bøker. Og foreløpig er det kun i Norge at Fantomet går inn, bladet vil fortsatt utgis i Sverige.
Som sagt har ungdommen stort sett forlatt tegneseriemarkedet, i hvert fall her til lands, og mye av skylden for dette har jo dataspill og strømmetjenester på TV, der superheltene fortsatt slåss om oppmerksomheten. Derfor er det et voksent publikum som oppsøker bokutgavene av sine gamle helter. Og i bladkioskene er tegneseriefigurene byttet ut med et stadig større utvalg av blader for spesielt interesserte, man kan finne sitt eget blad nesten uansett hvilke interesser man har. Så vi kan vel konkludere med at trykksaken lever videre i beste velgående, og Fantomet lever videre i aviser og i bokform.
