
Rett før jul 2025 avslørte Amedia Trykk at de hadde inngått en avtale med Canon Norge om en inkjet-løsning. Nå er maskinen på plass, og mange verden over følger nysgjerrig med på Amedias digitale reise.
Helt siden prosjektet startet for snart tre år siden, har Amedia hatt ambisjoner om å ta ledertrøyen innen digitalt avistrykk.
– Det har vært en voldsom interesse, og vi har hatt besøk fra blant annet Tyskland, Finland, Australia og Japan. Vi har vært veldig åpne under denne prosessen og har gjerne tatt imot besøk. Håpet er at flere skal følge etter. Vi vil ikke være alene om å trykke aviser digitalt, men videreutvikle dette sammen med andre, sier Morten Kringler, administrerende direktør i Amedia Trykk.
– Amedia står for en fremoverlent innovasjonstankegang, og det er litt av en industriell månelanding som er gjennomført her, sier Thomas Roberts som har vært ansvarlig for avtalen hos Canon Norge.
Det dreier seg om en Canon ColorSTREAM 8200, en rullbasert inkjetpresse som ble installert hos Amedia Trykk i Lillestrøm i mai. Den er utviklet for store volumer og kan trykke i både svart-hvitt og fullfarge. I tillegg til aviser kan den også trykke blant annet magasiner, bøker og DM. Løsningen hos Amedia er utstyrt med en skreddersydd etterbehandlingsløsning fra MBO Komori og Hohner.
– Det er en velprøvd og driftssikker teknologi. Det står totalt 1 800 ColorSTREAM-maskiner rundt om i verden. Den er produsert i Poing og er rett og slett et stykke robust tysk håndverk, sier Thomas Roberts.

Teknologien moden
Amedia Trykk har fem trykkerier i Norge, hvorav det i Lillestrøm er det største med rundt 60 ansatte. De siste årene har en stor del av konsernets lokalavistrykk blitt samlet her.
Trykkeriet har tidligere basert seg på to coldset-presser: en 64-sider Goss fra 2004 som kan trykke 50 000 eksemplarer i timen, og en 128-sider Geoman fra 1997 med enda høyere kapasitet, 140 000 eksemplarer i timen. De kunne godt ha gått i ti år til, men Morten Kringler begynte for noen år siden å tenke på hvordan fremtidens avisproduksjon ville se ut, og hvordan man kunne forlenge papiravisens levetid. Svaret på det spørsmålet var ikke å investere i coldset, men heller å satse digitalt.
– Jeg har sett på digitaltrykk i 15 år, men det er først nå teknologien har vært moden for oss, sier han.
Det som fikk Morten Kringler til i stadig større grad å vurdere fordelene ved digitaltrykk, var at man for noen år siden nådde et punkt der forarbeidet med å klargjøre platene og fylle på papir tok mer tid enn selve trykkingen.
– Det er et nøkkeltall jeg alltid har sett på. Kapasiteten på coldset er enorm, men når det gjelder små opplag, alt under 2 500 eksemplarer, utgjør klargjøringen en så stor del av jobben at kostnaden blir for høy.
Enkelte dager har Amedia Trykk produsert så mange som 3 000 plater i CTP-linjen sin.
– Digitaltrykk går saktere, men det er ingen klargjøringstid. Ser man på helheten, kan vi gjøre jobben med lavere bemanning og vesentlig mindre areal. Nesten 90 prosent av makulaturen har forsvunnet, og vi er nede i 2 prosent svinn, noe som er bra både for økonomien og bærekraften. Det er også lavere energiforbruk med digitale maskiner.

Skal trykke 40 aviser
Hver uke trykkes det 60 forskjellige aviser på anlegget i Lillestrøm, og målet er at 40 av disse skal over på digital produksjon innen året er omme. Dette innebærer at Goss-pressen tas ut av drift i 2027, mens Geoman-pressen beholder rollen med å håndtere store opplag og høye sidetall.
– Geoman har en kapasitet vi strengt tatt ikke trenger, men med vår nåværende portefølje er vi nødt til å opprettholde begge teknologiene. Å trykke lørdagsutgaven av Klassekampen digitalt ville for eksempel tatt rundt 20 timer. Teknologien er rett og slett ikke moden for alt ennå, sier Morten Kringler.
I løpet av høsten pågår en oppskalering av den digitale produksjonen.
– Vi trykket noen få aviser før sommeren. Så tok vi en pause i ferien fordi vi ikke har rukket å legge om hele organisasjonen, men nå øker vi antallet aviser hver uke.
Når Sign&Print er på besøk i slutten av september, trykkes det 20 titler i uken, og bare på tirsdagen den uken var ti ulike opplag blitt trykket på én og samme dag. Frem mot jul skal antallet aviser økes gradvis, slik at man er klar til å trykke de 40 ulike titlene i januar 2027.
– Når alt er oppe og går, kommer vi til å trykke opptil sju millioner sider i uken, forteller Morten Kringler.

Tilpasse trykket også i coldset
I forkant av investeringen har Amedia Trykk og Canon Norge diskutert flere ulike temaer, blant annet knyttet til forbruksvarer som blekk og papir.
Alle titlene trykkes i samme format, tabloid, og på det samme tynne avispapiret fra Norske Skog. Det var også et krav fra Amedia at det samme papiret skulle kunne brukes, siden det gjøres felles innkjøp i Norden.
– Vi har testet papiret for å se hvordan det fungerer med tanke på hastighet og kvalitet. Det som er litt spesielt, er at Canon-maskinen egentlig kan levere mye høyere kvalitet enn vi trenger. Så vi har måttet utfordre dem på lavest mulig kvalitet, sier Morten og utdyper:
– Vi skal levere godt nok, og det skal ikke merkes av leseren eller annonsøren. Vi har faktisk heller ikke fått noen tilbakemeldinger på det. Den digitaltrykte avisen føles kanskje litt glattere fordi den ikke har trykksverte, og trykket kan oppleves som litt gråere og blassere enn coldset. Vi holder fortsatt på med å teste for å få best mulig resultat.
Målet er å tilpasse også trykket i coldset-pressen, slik at det blir mulig å veksle mellom trykkmetodene uten at kvaliteten varierer.

Skreddersydd etterbehandling
Etterbehandlingen har vært en nøkkelfaktor i prosjektet. Da det startet, fantes det ingen passende løsning for digital avisproduksjon som oppfylte kravene Amedia hadde stilt.
– Vi strakte oss ut av vinduet for å finne en leverandør. MBO Komori og Hohner kom opp med en løsning som fungerte. Som i resten av prosjektet har det vært viktig å ikke love for mye. Partnerskapet her er veldig viktig, i kombinasjon med forretningsutvikling, sier Thomas Roberts.
MBO Komori har stått for løsninger for skjæring og falsing, og Hohner for stifting.
Mye av arbeidet i prosessen er automatisert. Når trykkingen er ferdig, er det bare å montere rullen på den første maskinen i etterbehandlingslinjen, som skjærer papiret i riktig format. Deretter går sidene videre til falsing, stifting og trimming, og til slutt til pakking og distribusjon. Hele prosessen skal kunne gå helt automatisk, med kun overvåking.
Den digitale linjen skal i første omgang betjenes av seks personer som tidligere har jobbet i trykkeriet og pakkeriet. De har fått intern opplæring og skal fra januar kjøre to skift, cirka 60 timer i uken.
Etterbehandlingslinjen hos Amedia Trykk er tilpasset industriell avisproduksjon, men er også fleksibel nok til å kunne stilles om til andre formater.
– Verden står ikke stille, og vi kommer trolig til å trykke også andre produkter og formater, sier Morten Kringler.
Det kan for eksempel være magasiner med tykkere omslag som stiftes sammen med innmaten. Det jobbes blant annet med en avis i Amedia-konsernet, Kronstadposten, som er i A4-format, og som kan trykkes digitalt i Lillestrøm. Det blir det første prosjektet i et annet format enn tabloid.

Utnytte både det digitale og analoge
Amedia er et digitalt konsern der rundt 80 prosent av abonnentene er digitale, og bare 20 prosent leser på papir. Det var derfor ingen selvfølge å satse på en ny trykkpresse i 2026, men Morten Kringler utarbeidet ulike scenarier for fremtiden og hvordan teknologien kunne komme papiravisen til gode.
– Den grunnleggende årsaken til at vi gjør dette, er å forlenge levetiden, men vi ser også andre gevinster. Digitaltrykket er et nytt verktøy som gjør at vi kan videreutvikle oss i takt med abonnement uten å digitalisere oss helt.
Papiravisen har til tider vært dødsdømt, men med investeringen i digitaltrykk har spørsmålet i stedet blitt hvordan man kan ta vare på og utnytte både det digitale og det analoge.
– Trykker man coldset, er det en hard stop for når det blir for dyrt per eksemplar hvis opplagene er for små. Vi har tidligere digitalisert aviser som hadde 700–800 abonnenter, der det ikke har vært økonomi til å ha en papiravis. Med digitaltrykk er det i teorien samme pris om du trykker én eller 1 000 aviser, noe som gjør at denne grensen ikke lenger er relevant, sier Morten Kringler.

Digitaltrykket har også åpnet for andre nye muligheter:
– Det første vi kommer til å gjøre, er å tilpasse produksjonen etter distribusjonen. Vi trykker i den rekkefølgen avisene skal distribueres, i stedet for å trykke ferdig hele opplaget. Da slipper man mye manuell sortering, noe som betyr at det går raskere og kostnadene blir lavere.
– Neste steg kan være å videreutvikle dette ved å bruke det vi vet om leseren digitalt, også på papir. Amedia har over 700 000 digitale abonnenter som vi vet mye om, men denne kunnskapen bruker vi ikke i papiravisen i dag.
Det kan gi leseren mer verdi i form av nyheter som interesserer den enkelte – ikke det samme statiske budskapet til alle, men et mer dynamisk innhold.


Håper flere følger etter
Thomas Roberts har i flere år lurt på når de store norske mediehusene ville begynne å se på digitaltrykk.
– Jeg sto på landsmøtet for tre år siden og sa at nå må dere være våkne. Mediehusene har begynt å bevege seg, og det kan åpne for nye samarbeidsmuligheter. Nå er vi der, sier han og fortsetter:
– Det har vært en fantastisk reise med Amedia, men det har vært mye testing for å få evidens på de ulike områdene, slik at hver beslutning som tas blir riktig. Og resultatet har også blitt veldig bra.
Morten Kringler:
– Det var også derfor vi valgte Canon, fordi det er mer et partnerskap enn at vi bare kjøper en maskin. Det har vært mye sparring, siden vi er langt fra eksperter på digitaltrykk. Vi skal leve med teknologien og videreutvikle den. Vi er spente på hvordan dette vil utvikle seg, og hvor mange som følger etter, sier han.







