Med den digitale revolusjonen kom også frigjøringen av all verdens farger, både på skjerm og trykk. Mange tror at det nå er revnende likegyldig om man bestiller trykksaker i farger eller i sort/hvitt, for det ser så besnærende enkelt ut å trykke på knappen i den ene enden av maskinen, for så å vente på fiks ferdige fargetrykksaker i den andre enden av produksjonslinjen – nesten som å bruke en real, gammeldags kopimaskin. Så glemmer man at fargeproduksjoner fremdeles koster penger. Flere faktorer kan spille inn; høyere fargeforbruk, dyrere maskiner, mer tidkrevende vedlikehold og økte kvalitetskrav til papiret.
Og er det alltid riktig å anbefale farger? Det er ikke vanskelig å forstå at markedet lenge har vært i en slags digital fargerus, og det er heller ikke vanskelig å godta at dette har vært en gledelig utvikling på mange måter. En reklametrykksak i sort/hvitt vil slite med å skape den nødvendige oppmerksomheten. Skal man dokumentere virkeligheten, skal det også godt gjøres å unngå fargene. Men det er også et faktum at svært mange trykksaker objektivt sett fungerer like godt som budskapsbringere i monokrom som de fargesprakende, kreative produksjonene. Tekniske tegninger, manualer, tekstdokumenter, romaner og byggebeskrivelser er eksempler på oppdrag som kanskje kommer bedre til sin rett i svart trykk på hvitt papir. Det fins fremdeles saker som bare skal dokumenteres, uten å måtte overbevise og skape følelser hos leseren – slik farger ofte skal gjøre.
Vår grafiske verden er faktisk heller ikke så fargerik som vi liker å tro. Selv om fargetrykksakene stadig øker i volum, står de monokrome produksjonene (i all hovedsak sort/hvitt) fremdeles for 70 prosent av all trykksakproduksjon. Det tilsvarer rundt 600 milliarder A4-ark i året, og tallet er ganske stabilt. Det er altså et velvoksent marked for fargeløse produksjoner av høy kvalitet. Spesielt er offentlig sektor storforbrukere av monokrom-trykksaker. Det er selvsagt fordi kostnadskravene her er ekstra strenge, så man sparer der man kan. Men også næringslivet tar rev i seilene når finansuroen nå igjen gjør seg gjeldende. Da blir det brått vesentlig å vurdere alle innkjøp litt grundigere enn før, og det vil ikke sjelden gå i favør av sort/hvitt-trykksaker der disse gjør nytten.
Allkopi kjøpte nettopp tre Ricoh Pro C751. Maskinen har den fordelen at den kan kjøre svart uten at fargeverkene blir engasjert i det hele tatt. Det var avgjørende for Allkopi, som er en gigant på det norske trykksakmarkedet. Ricoh lanserte denne maskinen etter å ha analysert markedet og lyttet til ønsker fra kundene. Andre produsenter har tydeligvis oppdaget det samme, for det blir ikke færre maskiner av denne typen, men flere.
Kanskje fargerusen er i ferd med å legge seg? I så fall er det gledelig at maskinprodusentene fremdeles utvikler og forbedrer monokrom-maskinene, slik at disse holder følge med de digitale fargepressene kvalitetsmessig. For kvalitetsfremskrittene ofrer vi ikke, verken i farger eller sort/hvitt.
Det er verdt å ofre problemstillingen en tanke. Du har muligens ”fargeblinde” kunder som trenger gode råd? Black is still beautiful!
Lasse Andreassen
Redaktør
